Den kanskje aller tyngste oppgaven man har som dyreeier er å ta ansvar for når det er riktig å la sin kjære firbeinte venn slippe et liv med sykdom eller smerter.
Beslutningsprossessen
Når er den riktige tiden å la dyret slippe ?
Uttrykkene "avlivning" og "å la slippe" brukes om hverandre når vi snakker om aktiv dødshjelp på dyr.
Det første er konkret hva vi gjør, mens det andre antyder at det er noe å slippe fra. Det er dette du som dyreeier eller dere som familie må kjenne på - og av og til få hjelp av veterinær til å bedømme.
Ved sakte fremskridende sykdom, eller flere diagnoser som hver for seg ikke er "ille nok", hjelper det å lage seg en liste.
Skriv opp minst 4 konkrete, målbare punkter som du eller dere synes skal være tilstede for at dyret ditt har et godt liv.
Eksempler kan være:
Viser glede når vi skal på tur minst 4 av 5 ganger
Spiser opp 50% av maten sin
Kaster opp maks 2 x uka
Har problemer med å reise seg maks 1 av 4 ganger.
Vil du ha hjelp til å sette opp en slik liste, eller prate med veterinær og få hjelp til beslutningen, kan du booke en fysisk time med eller uten hund, eller en telefonkonsultasjon med oss.
Forberedelser
Det er flere ting som er godt å ha tenkt gjennom på forhånd.
Vil jeg komme inn på klinikken, eller vil jeg at det skjer hjemme ?
Vil jeg ha kroppen og begrave kjæledyret selv, eller skal vi velge felles kremering ?
Skal vi ha separat kremering og få asken tilbake ? I hvilken urne eller annen form skal vi ha asken tilbake ?
Hjemmeavlivning og separat kremering er kostbart, men for noen er det vel verdt det.
Vi anbefaler at familien prater om dette på forhånd, men om det kjennes vanskelig, er det også mulig å bestemme alt slikt etterpå bare vi får beskjed om at dere trenger tenketid.
Når beslutningen er tatt
Det er forskjellig hvordan man håndterer denne dagen, og det er ingen fasit som passer for alle. Hele familien uansett alder bør få tilbud om å være med. Barn som i utgangspunktet ikke vil, angrer sjelden på at de likevel valgte å være tilstede. Om man vil vente på utflyttede familiemedlemmer har vi ulike typer palliativ behandling som kan utsette tidspunktet ved behov for dette.
Vi setter en sprøyte i nakken slik vi gjør når kjæledyret får vaksine. Denne injeksjonen gir trøtthet, og som oftest sovner de dypt . Når de sover, legger vi en kanyle (venekateter) i et frambein eller et bakbein. Via kanylen setter vi en narkose som er tilsvarende den de får når vi opererer. I denne dype narkosen er det lite trolig at de får med seg noe, men vi anbefaler likevel at dere er tilstede og gjerne prater og stryker på dem.
Den siste sprøyten er en overdose av et annet legemiddel som stopper hjerteslagene. Nå kan man oppleve at kroppen reagerer uten at hunden eller kattens hjerne er påkoblet. Det kan arte seg som rykninger, dype sukk eller at munnen åpner seg eller nakken strekkes bakover.
Når hjerteslag er opphørt vil vi legge kroppen i en egnet beholder, enten for å ta med hjem, eller for oppbevaring hos oss til Smådyrkrematoriet kommer for å hente kroppen.
Om du har valgt separat kremering, kan du gå inn her og se på ulike urnetyper eller smykker.
Comments